Effektivisering i Innlandsskogbruket

Skogaktørene i Innlandet kan spare mye på å bedre skogstellet, dyrke fram mer sagtømmer og få tømmeret over på større tømmerbilder. Dette er noen av konklusjonene Østlandsforskning presenterer i rapporten ‘Effektivisering av uttak, omsetning og transport i Innlandsskogbruket’, som kan lastes ned her.

-Pleier du ungskogen riktig, får du mer sagtømmer. Det gir også en lavere driftspris, sier prosjektleder Ivar Stuve til avisa Nationen. Les hele artikkelen her.

-Mindre trestørrelse og lang driftsveg gjør avvirkning i Norge 28 kroner dyrere enn i Sverige, skriver fagbladet Norsk Skogbruk om prosjektet. skriver fagbladet Norsk Skogbruk om prosjektet.

down to earth skog

Rapporten ‘Effektivisering av uttak, omsetning og transport i Innlandsskogbruket’ foreslår tiltak for å forbedre fortjeneste for skognæringen i Innlandet.

Advertisements

Lyden av Norwegian wood

Hvordan høres gran ut? Og hvordan beskriver du lydforskjellen mellom en gitar laget av bjørketre og en gitar laget av mahogni? Dette skal et nytt forskningsprosjekt prøve å gi svar på.

Ideen til prosjektet oppsto da gitarmaker Øystein Husemoen fra Husemoen Gitarmakeri på Lillehammer prøvde å fortelle Springsteens gitarist Steve van Zandt hvordan gitaren han hadde bygd på flammebjørk hørtes ut.

– Jeg hører tydelig forskjell i de forskjellige tresorter, men mangler språket for å kunne forklare det, sier Husemoen, og fortsetter: -Når man snakker for eksempel om vin kan du beskrive smaken med mange ord, som frukt eller eik. Men for lyd mangler slike uttrykk.

Nå er det slik at nesten alle gitarer fagfolk som Keith Richards og Eric Clapton spiller på er laget av tropisk tømmer.  – Musikere er konservative når det kommer til instrumentene sine. Det trenges mer kjøtt på beina for å kunne overbevise dem å prøve noe nytt som en gitar av Norwegian wood. Min idé var at lyden må visualiseres.

Husemoen tok kontakt med kompetansemeglere fra VRI Innlandet– Forskningsrådets satsing på forskning og innovasjon i norske regioner, og forklarte problemet. Megleren koblet Husemoen på to forskere ved avdeling for Teknologi, Økonomi og Ledelse ved NTNU i Gjøvik. Inn i laboratoriet blir treslagene tatt opp med mikrofon og digitalisert slik at lydbilde blir synlig med frekvenser.

Norwegian Wood

Husemoen bruker ti forskjellige tresorter som produksjonsmaterialer i sin Norwegian Wood kolleksjon: lønn, gran, hassel, osp, gråor, svartor, lind, kirsebær, bjørk, ask og alm. I tillegg til disse ønsker han opptak av lydbildet til furu, rogn, selje, lerk, hegg, bøk og eik. Dessuten må noen tropiske tre med. –Vi må ta opptak av regnskogens tre for å ha en referanse. Vi må for eksempel høre på mahogni for å kunne sammenlikne den med lyden av gran, utdyper Husemoen.

Utfreste gitarkropper i 9 forskjellige norske treslag. Foto: Øystein Husemoen

Utfreste gitarkropper i 9 forskjellige norske treslag. Foto: Øystein Husemoen

Prosjektet ble vurdert interessant og relevant fordi det ikke bare er av betydning for gitarmakeriet, men kan være en ny måte å bruke norsk treverk på, og kan øke bevisstheten omkring bruk av lokale ressurser. Kunnskapen kan øke deres kundegrunnlag og gi effekter i form av sysselsetting og verdiskaping. Det forventes at flere gitarmakere etter hvert vil vise interesse for resultatene og gå over til å bruke norske trematerialer.

Fokuset på Norwegian wood hjelper regnskogene på andre siden av kloden; alternative materialer basert på lokale ressurser er en bærekraftig løsning, som også kan være god reklame for musikere. Husemoen bruker kun norske treslag for sine gitarer, og er den eneste med godkjent regnskogmerke på produktene sine.

Rock ‘n roll på rogn

Husemoen synes dette er spennende fordi det er upløyd mark: – Vi vet alt mulig annet om tre, og trær er helt gjennomforsket men ingen har sett på lyden. Og nesten gang Van Zandt spør, kan han kanskje vise til et bilde som viser at norsk rogn lyder rock ‘n roll.

Bakgrunn:

Prosjektet er bevilget fra Norges forskningsråd som en del av Kompetansemegling Innlandet. Dette er en del av satsingen innen Virkemiddel for regional FoU og Innovasjon (VRI).

Les avisa GDs oppslag om prosjektet her.