Stokstadseter Biolab for store og små forskere

Blir smartere på setra! Forskere fra NINA og Gammel Kleppe gård i Vågå skal nå i gang med å utvikle Stokstad Biolab. Her skal store og små besøkere kunne forske, kartlegge og følge sitt forskningsprosjekt over tid. Prosjektet er fortsatt i oppstartsfase, men ideene strekker seg fra registrering av fugler i hekkeperioden, vannprøver og analysering av livet i vann, dokumentere gjengroing, se på insekter og geologi.

-Det handler om å danne grunnlaget for naturopplevelser og naturforundring, sier initiativtaker Dag Lindvig. -Det blir viktig å bruke naturen rundt setra og forskningen skal være for alle aldersgrupper og naturvitenskapelig.

Prosjektet får støtte fra VRI Innlandet, og er et resultat av kompetansemegling gjennomført av Østlandsforskning.

Bakgrunn

Gammel Kleppe gård har 15 bygninger fra 1600- og 1700-tallet som de siste 25 årene er blitt restaurert. Vertskapet er nå i gang med å restaurere nærliggende Stokstad gård. Stokstad har en gammel seter med 5 bygninger i Bøneslia, og det er her Biolabben skal foregå. –Setra ligger i heimfjellet, mellom dalen og nasjonalparkene og det er her vi ønsker å skape et sted for formidling og undervisning, sier Lindvig.

Verdiskapningen ligger i at Kleppe kan tilby en totalopplevelse som inkluderer utstyr for undersøkelse, veiledning, mat og opphold på stedet og i felten. Etter gjestene har reist hjem skal de kunne følge med på forskningsresultatene sine på hjemmesiden til Stokstadseter Biolab. Hva har andre som har gjort den samme undersøkelse funnet ut? Har eggene klekket? Hvordan går det med fisken som ble analysert?

gammel stokstadseter

Gammelt bilde av Stokstadseter da det var i bruk som seter til gården Stokstad i Vågå, ca. 1930. Bilde: Dag Lindvig.

Norsk Institutt for Naturforskning er en del av Senter for reiselivsforskning og har kunnskap innen de reiselivsmessige sider av prosjektet.

I august skal de involverte på befaring på setra og begynne å utvikle produktet. De første testpersoner forventes å kunne innta Biolabben i høst.

Effektivisering i Innlandsskogbruket

Skogaktørene i Innlandet kan spare mye på å bedre skogstellet, dyrke fram mer sagtømmer og få tømmeret over på større tømmerbilder. Dette er noen av konklusjonene Østlandsforskning presenterer i rapporten ‘Effektivisering av uttak, omsetning og transport i Innlandsskogbruket’, som kan lastes ned her.

-Pleier du ungskogen riktig, får du mer sagtømmer. Det gir også en lavere driftspris, sier prosjektleder Ivar Stuve til avisa Nationen. Les hele artikkelen her.

-Mindre trestørrelse og lang driftsveg gjør avvirkning i Norge 28 kroner dyrere enn i Sverige, skriver fagbladet Norsk Skogbruk om prosjektet. skriver fagbladet Norsk Skogbruk om prosjektet.

down to earth skog

Rapporten ‘Effektivisering av uttak, omsetning og transport i Innlandsskogbruket’ foreslår tiltak for å forbedre fortjeneste for skognæringen i Innlandet.

Skaper en destinasjonsforum

VRI Innlandet Reiseliv har invitert alle destinasjonsselskapene i Hedmark og Oppland til å delta i prosjektet «benchlearning».  I en serie workshops ledet av forskere fra Østlandsforskning, HiHM og HiL skal det skapes en felles læringsarena for representantene for destinasjonsselskaper.

I 2015 ble det som en del av VRI-reiseliv gjennomført en benchmarking for destinasjoner i Innlandet, Norge og utlandet. Dette er publisert i to rapporter: ØF-rapport 12/2015 og ØF-notat 08/2015. Disse rapportene omfatter en sammenligning av hvordan destinasjonene utvikler seg på ulike indikatorer (sysselsetting, gjestedøgn, verdiskaping ol.), såkalt «performance benchmarking».

Det neste steget i et slikt arbeid er såkalt «benchlearning», dvs å lære av andre destinasjoner. Hvordan arbeider de for å oppnå de resultatene de gjør?  I prosess med destinasjonsselskapene i Hedmark og Oppland er det i år planlagt fire workshops i Hamar og Lillehammer. Hovedtemaene på disse samlingene er:

  1. Destinasjonsselskapenes rolle,
  2. Arrangement,
  3. Samarbeid mellom reiselivsnæring/destinasjonsselskap og FoU,
  4. Videreutvikling av benchmarking i Innlandet.

-Vi håper at selskapene og FoU kan lære av hverandre og i tillegg diskutere forskningsresultatene, sier forsker og en av initiativtakere Kjell Overvåg. Hvis dette blir vellykket, kan det utvikle

seg til en slags destinasjonsforum.

Første workshop er planlagt i slutten av april.

Forskere inviterer destinasjonsselskapene i Oppland og Hedmark til en felles læringsarena i nytt VRI-prosjekt.

Forskere inviterer destinasjonsselskapene i Oppland og Hedmark til en felles læringsarena i nytt VRI-prosjekt.

Skriver Hjerkinns hestehistorie

Turister, pilegrimer og andre veifarende har funnet ly i Hjerkinn Fjellstue i 1200 år. Nå får reiselivsbedriften forskerhjelp for å kunne formidle historien.

-Vi merker at gjestene er interessert i stedets historie og at de identifiserer seg med personer fra før i tiden, sier Martin Hjerkind. Han er sammen med sin søster Anne Stine den 13. generasjon som driver Fjellstuen. Hjerkind har spesialisert seg på hesteturisme og tilbyr gjestene blant annet organiserte rideturer på Dovrefjell.

I tillegg til overnattingsbedriften har det i alle år vært gårdsdrift på Hjerkinn. Først med hest, men siden traktorens inntog på 50-tallet har gamle vogner, sleder og redskaper stått urørt på låven.

Etter en rydderunde fikk Martin ideen om å bruke disse gamle gjenstander i en utstilling.

-Redskapene forteller mye om fortiden, men vi trenger hjelp til å dokumentere og å finne en rød tråd. Vi ønsker et sted gjestene kan tusle rund og lære med om hestebasert jordbruk og hestebasert transport.

Historiker

Martin snakket med flere om planene og ble etter hvert kontaktet av kompetansemegler Hans Olav Bråtå fra VRI Innlandet, Forskningsrådets satsing på forskning og innovasjon i norske regioner. Han koblet på historiker Eivind Merok i Østlandsforskning.

Etter at Merok og Martin satt seg sammen, ble det rask tydelig at historien rundt Hjerkinn Fjellstuen er så rik at de kan få til mer enn et museum på låven. Det kom fort opp mange ideer utenom hestehistorien.

Stedet er for eksempel viktig i norsk transporthistorie i forbindelse med utbyggingen av Dovrebanen tidlig på 1900-tallet. Martins oldefar, Johan Hjerkind, spilte en rolle her og det finnes en del materiale i form av bilder. -Han er absolutt interessant å bruke til formidling, sier Merok.

Forskeren ser for seg at Martin får noen konkrete historier og personer han kan utvikle sin reiselivsprodukt rundt. I tillegg til historien om oldefaren tenker han på internasjonale vitenskapsmenn som forsket i området på 1800-tallet.

-Vi vet at mange vitenskapsmenn besøkte Dovrefjell for å studere natur og menneskeliv, forteller Merok. Han mener at disse vitenskapsmennene har etterlatt seg mye interessant å ta tak i. Martin er nok enig: -Det vil være fint å kunne fortelle om dem og om stedets historie og særegne natur når jeg holder guidede turer på hesteryggen.

Snart kan guiden på rideturen fortelle mer om transporthistorien på Dovrefjell. Bilde: Hjerkinn Fjellstuen

Snart kan guiden på rideturen fortelle mer om transporthistorien på Dovrefjell. Bilde: Hjerkinn Fjellstuen

I tillegg skal en av vognene fra låven få en skikkelig gjennomgang. Hvor er den fra, hvordan er den laget, hva ble den brukt til og i hvilke sammenheng? Når dette er dokumentert skal vogna kunne fortelle historien om moderne turisme som inntok området for cirka 150 år siden.

Martin tror at prosjektet er viktig for utvikling av sin attraksjon.  -Jeg vil jo gi gjestene en helhetsopplevelse.

Bakgrunn:

Prosjektet er bevilget fra Norges forskningsråd som en del av Kompetansemegling Innlandet. Dette er en del av satsingen innen Virkemiddel for regional FoU og Innovasjon (VRI). Ta kontakt med kompetansemegler innenfor reiseliv, Hans Olav Bråtå.    

Faktaboks:

  • Hjerkinn Fjellstua ble etablert av kong Øystein Magnusson (1103-1123).
  • Prosjektet ‘Hjerkin Fjellstue- en dokumentasjon og analyse av fjellstua sin rolle i transporthistorie’ skal dokumentere historien fra 1800 og framover.
  • Historien skal gi Hjerkinn Fjellstuen grunnlag til utvikling og på sikt bidra til verdiskapning innen reiseliv på Dovrefjell generelt.

Les Avisa GD sin artikkel om prosjektet her. 

Lyden av Norwegian wood

Hvordan høres gran ut? Og hvordan beskriver du lydforskjellen mellom en gitar laget av bjørketre og en gitar laget av mahogni? Dette skal et nytt forskningsprosjekt prøve å gi svar på.

Ideen til prosjektet oppsto da gitarmaker Øystein Husemoen fra Husemoen Gitarmakeri på Lillehammer prøvde å fortelle Springsteens gitarist Steve van Zandt hvordan gitaren han hadde bygd på flammebjørk hørtes ut.

– Jeg hører tydelig forskjell i de forskjellige tresorter, men mangler språket for å kunne forklare det, sier Husemoen, og fortsetter: -Når man snakker for eksempel om vin kan du beskrive smaken med mange ord, som frukt eller eik. Men for lyd mangler slike uttrykk.

Nå er det slik at nesten alle gitarer fagfolk som Keith Richards og Eric Clapton spiller på er laget av tropisk tømmer.  – Musikere er konservative når det kommer til instrumentene sine. Det trenges mer kjøtt på beina for å kunne overbevise dem å prøve noe nytt som en gitar av Norwegian wood. Min idé var at lyden må visualiseres.

Husemoen tok kontakt med kompetansemeglere fra VRI Innlandet– Forskningsrådets satsing på forskning og innovasjon i norske regioner, og forklarte problemet. Megleren koblet Husemoen på to forskere ved avdeling for Teknologi, Økonomi og Ledelse ved NTNU i Gjøvik. Inn i laboratoriet blir treslagene tatt opp med mikrofon og digitalisert slik at lydbilde blir synlig med frekvenser.

Norwegian Wood

Husemoen bruker ti forskjellige tresorter som produksjonsmaterialer i sin Norwegian Wood kolleksjon: lønn, gran, hassel, osp, gråor, svartor, lind, kirsebær, bjørk, ask og alm. I tillegg til disse ønsker han opptak av lydbildet til furu, rogn, selje, lerk, hegg, bøk og eik. Dessuten må noen tropiske tre med. –Vi må ta opptak av regnskogens tre for å ha en referanse. Vi må for eksempel høre på mahogni for å kunne sammenlikne den med lyden av gran, utdyper Husemoen.

Utfreste gitarkropper i 9 forskjellige norske treslag. Foto: Øystein Husemoen

Utfreste gitarkropper i 9 forskjellige norske treslag. Foto: Øystein Husemoen

Prosjektet ble vurdert interessant og relevant fordi det ikke bare er av betydning for gitarmakeriet, men kan være en ny måte å bruke norsk treverk på, og kan øke bevisstheten omkring bruk av lokale ressurser. Kunnskapen kan øke deres kundegrunnlag og gi effekter i form av sysselsetting og verdiskaping. Det forventes at flere gitarmakere etter hvert vil vise interesse for resultatene og gå over til å bruke norske trematerialer.

Fokuset på Norwegian wood hjelper regnskogene på andre siden av kloden; alternative materialer basert på lokale ressurser er en bærekraftig løsning, som også kan være god reklame for musikere. Husemoen bruker kun norske treslag for sine gitarer, og er den eneste med godkjent regnskogmerke på produktene sine.

Rock ‘n roll på rogn

Husemoen synes dette er spennende fordi det er upløyd mark: – Vi vet alt mulig annet om tre, og trær er helt gjennomforsket men ingen har sett på lyden. Og nesten gang Van Zandt spør, kan han kanskje vise til et bilde som viser at norsk rogn lyder rock ‘n roll.

Bakgrunn:

Prosjektet er bevilget fra Norges forskningsråd som en del av Kompetansemegling Innlandet. Dette er en del av satsingen innen Virkemiddel for regional FoU og Innovasjon (VRI).

Les avisa GDs oppslag om prosjektet her.

Sjusjøen får forskerhjelp

Hvordan kan Destinasjon Sjusjøen bli bedre på salg og markedsføring? Hva hindrer og hva fremmer en profesjonalisering? Nå får Sjusjøen forskerhjelp for å finne ut mer om dette.

Sjusjøen er ett av Norges mest kjente og populære feriesteder og er en del av Norges største hytteområde.  Destinasjonen merker imidlertid økende konkurranse fra andre store destinasjoner i Norge. Samtidig ligger det trolig et stort potensiale for økt verdiskaping som bedriftene kan utnytte ved å bli mer profesjonelle på salg og markedsføring.

Destinasjon Sjusjøen har fått bevilget 120 000 kroner til et forskningsprosjekt for å analysere salg og markedsføring hos bedriftene på Sjusjøen. Det er Førsteamanuensis Randi Bredvold fra Høgskolen i Lillehammer som skal undersøke dette sammen med destinasjonen.

Prosjektet er bevilget fra Norges Forskningsråd som en del av Kompetansemegling Innlandet. Dette er en del av satsingen innen Virkemiddel for regional FoU og Innovasjon (VRI). Ønsker du å vite mer om kompetansemegling innen reiselivsnæringen, ta kontakt med forsker Hans Olav Bråtå ved Østlandsforskning.

Fotot: destinasjon sjusjøen

Fotot: destinasjon sjusjøen

Forskere på tur med VRI-veteraner

Prosjektleder i VRI3 Innlandet, Per Olav Lund, og delprosjektleder bioøkonomi, Merethe Lerfald, har denne uke vært på tur med to veteraner i kompetansemegling, Leif Estensen (VRI Innlandet) og Terje Bakken (VRI Trøndelag). Estensen og Bakken har tilsammen over 50 års erfaring med kompetansemegling og har vært med i VRI siden starten i 2007.

-Kompetansemeglerne har et bredt nettverk og disse besøkene er veldig nyttige, de gir oss innsikt i og mulighet for å bygge relasjoner med relevante kompetansemiljø, også med tanken på bioøkonomistrategien som vi skal være med på å utvikle for Hedmark og Oppland, sier forsker Merethe Lerfald.

På turneen besøkte forskerne Sintef Byggforsk, Sintef Materialer og Kjemi og Norsk Treteknisk Institutt i Oslo.

 

besøk sintef material kjemi

Besøk Sintef Material og Kjemi. Bilde: Merethe Lerfald

BEsøk Sintef Byggforsk

Kompetansemeglere på turné. Et lærerikt besøk hos Sintef Byggforsk. Bilde: Merethe Lerfald